Bryllup – et moderne rituale?

by admin

Kirkelivet og respekten for kirken har avtatt, men flere og flere gifter seg i kirken igjen, vel vitende om at sjansen for å lykkes i et livslangt forhold bare er middels stor. Det holder tydeligvis ikke å love juristen og seg selv at det er best for samfunnet at man holder sammen innenfor traktaten. Nei, vi vil love Vårherre det også.

 

Vi elsker seremonier og vi bruker dem som sosialt lim. Vi samler familie til store felles foreninger i anledning av at løfter skal avgis, bånd knytes og nye kapitler i livet innledes.

Dagens bryllup er igjen blitt en begivenhet som planlegges i månedsvis. Hår skal prøvefriseres, kropper skal pleies og peeles. Ikke et hår for mye, ikke et for lite. Romantiske, ultrafeminine kjoler, noen bare blonder, meter på meter. Små krinolinemarengs… Men også alle de hvite mer udydige ”aftenkjolene” uten rygg og ermer, og nedringet så dypt at det at de ikke faller ned er en hån mot fysikkens lover.

Alle de sporty og avslappede, og alle allværsdamene og mennene, kler seg med tidligere tiders klesuttrykk og finner det helt naturlig. Grå flosshatter, sjaketter, livkjoler, knyttete silkekravatter og elegante vester. Her har joggeskoene veket plassen for lakkskoene. Kanskje det heter rituelle gevanter og at det er mer dette det handler om enn mote.

Det er mange interessante fenomener rundt dette. I våre dager er det mindre forpliktende å få barn enn å gifte seg. Bryllupet kommer ofte etter et barn eller to. Når man da velger å gifte seg, er det en ”gammeldags” tradisjon som krever gammeldagse klær? Eller er det slik at man i skilsmissens tid, med liten tillit til livslange forhold, legger inn litt ekstra på seremoni fra en tid da flere lyktes.

Previous post:

Next post: