Bryr meg ikke om klær

by admin

Har ikke noe å ha på meg! Hva skal du ha på deg?

 

Første gang jeg reagerte på utsagnet ”bryr meg ikke om klær” var en gang på sytti-tallet da et klassisk eksemplar av arten arkitekt sto foran meg, iført mosegrønn skjorte med slips fra veversken Sigrun Berg, aktet og ”in” på den tiden. Han hadde lodenfrakk, alpelue og håndsydd skinn skulderveske. Han formelig oste arkitekt. Men han brydde seg ikke om klær.

Dette har ikke forandret seg. Prøv å tilby han som ikke bryr seg om klær, som står der i sorte bukser og sort høyhalset genser, med en liten ring i øret og sterk personlig mening om hvordan håret skal være – prøv å tilby ham et en hvilket som helst nøytral og skikkelig jakke. Sjansen for at han med skeptisk mine sier ”nei, den er ikke meg” er overveldende stor. Etter et rikt tilbud av jakker er han fortsatt like skeptisk, og det viser seg at alle jakkene for ham bærer i seg et signal som han ikke vil stå for. Ingen sender det rette signalet om hvem han er eller er bærer av verdier han ønsker å identifisere seg med. Han er altså som de fleste andre, veldig opptatt av klær. Det han mener, er kanskje at han hater å gå i butikker og at han ikke bruker overvettes mye tid og penger på å henge med i motekappløpet.

”Har ikke noe å ha på meg” Sjelden et nødrop fra et tomt klesskap, mer et uttrykk for å bli opplevd, sett og godkjent.

Gamle signaler er brukt opp. Et nytt antrekk skaper fornyet interesse. Om man så blir gjenstand for fornyet interesse på grunn av nytt antrekk, skyldes det som regel at det er ens egen følelse av å være fin som signaliserer glede, stolthet og trygghet, og det er som kjent svært tiltrekkende.

Hva skal du ha på deg?

Vi vil så gjerne lykkes i dette C- momentet som det er å være en del av gruppen og likevel være oss selv. Konformitet i identitet. Det er et krevende løp.

Previous post:

Next post: